|
| | |
Vi har en funksjon av to variable z = f(x,y).
Grafen til denne funksjonen er en flate i rommet (blå farge på figuren).
z = z(x,y) = f(x,y) beskriver høyden til de enkelte punktene på denne flaten.
Vi har tidligere sett på hvordan de partiellderiverte mht x og y beskriver hvor bratt denne flaten stiger i x- og y-retning henholdsvis.
Vi ønsker nå matematisk å bestemme hvor bratt det er i vilkårlige retninger.
Vi tenker oss at vi ønsker å bestemme hvor bratt det er i et punkt (x0,y0) på flaten i retning gitt ved en enhetsvektor u (rød farge på grafen).
Dette gjør vi ved å bestemme stigningstallet til tangenten i punktet (x0,y0) i retning u = [u1,u2]
Vi parameteriserer linjen som går gjennom (x0,y0) på flaten i retning gitt u = [u1,u2]:
x = x0 + su1
y = y0 + su2
På samme måte som for vanlig derivasjon, vil nå stigningstallet for den nevnte tangenten være:
df/ds = lim ((f(x,y) - f(x0,y0)) / s) = lim ((f(x0+su1,y0+su2) - f(x0,yx0)) / s)
Bruk av kjerneregelen og parameteriseringen gir:
df/ds = ∂f/∂x·dx/ds + ∂f/∂x·dy/ds = ∂f/∂x·u1 + ∂f/∂x·u1
Ved å benytte skalarprodukt, får vi:
df/ds = [∂f/∂x,∂f/∂y]·[u1,u2]
Vi innfører en såkalt del-operator (en vektor-operator):
∇ = [∂/∂x,∂/∂y]
Denne vektor-operatoren anvendt på den skalare funksjonen f gir: ∇f = [∂f/∂x,∂f/∂y]
Denne sistnevnte vektoren kalles for gradientvektor til f.
Vi får nå følgende uttrykk for stigningstallet (retningsderivert) til tangenten til flaten i punktet (x0,y0) i retning u:
df/ds = ∇f·u
|