|
| | |
Vi tenker oss en flate S som et tynt skall i rommet.
Vi ønsker å beregne masse, massesenter og treghetsmoment for en slik flate.
Vi lar δ betegne massetettheten (masse pr areal) av flaten S.
videre tenker vi oss at vi deler flaten opp i infinitesimale elementer med masse dm.
Massen av flaten S vil nå være summen (dvs integralet, eller her dobbeltintegralet) av dm.
Siden masse er lik massetetthet (masse pr areal) multiplisert med areal,
kan dm skrives som:
dm = δdS.
Massesenter er (for endimensjonale punktmasser) definert som sum av produkt av avstand og enkeltmasser delt med totalmassen.
For todimensjonale flater i rommet erstattes summen av dobbeltintegral og avstand erstattes av x, y og z
for bestemmelse av massesenterets x-, y- og z-koordinat henholdsvis.
Mht mellomregninger, innføres her såkalte momenter om x-, y- og z-aksen henholdsvis.
Treghetsmoment er (for endimensjonale punktmasser) definert som sum av produkt av kvadratet av avstand og enkeltmasser delt med totalmassen.
For todimensjonale flater i rommet erstattes summen av dobbeltintegral og avstand erstattes av y2+z2,
x2+z2, x2+y2 og r2
for bestemmelse av treghetsmoment om x-, y-, z-akse og vilkårlig akse henholdsvis.
Gyrasjonsradius er definert som avstanden RL ut til det punktet hvor alle masse for et gitt objekt må være samlet
for å gi samme treghetsmoment (om en gitt akse) som for opprinnelig objekt.
|