TilbakeTilbakeFortsettFortsett
Læringsstiler
Vi er alle ulike. Kanskje vi også foretrekker å lære på litt ulike måter?
  1. Læringsstiler
    Den franske psykologen Alfred Binet lanserte i sin tid intelligenstestene. (IQ-tester).
    Barn som var flinke til å lese fikk høy IQ, mens barn som var f..eks spesielt musikalske var "begavet".

    Howard Gardner definerer intelligens som: "Intelligens er evnen til å løse problem eller skape et produkt som er verdsatt i en eller flere kulturelle sammenhenger". "Det er ikke hvor smart du er som teller, men hvordan du er smart".

    Intelligensbegrepet er i dag utvidet. Det er spesielt de amerikanske psykologene Howard Gardener og Thomas Armstrong som opererer med flere typer intelligenser:

    1. Språklig
    2. logisk-matematisk
    3. romlig-visuell
    4. kroppslig-kinestetisk
    5. musikalsk
    6. sosial
    7. personlig
    8. naturalistisk
  1. Budskapet er at vi er alle forskjellige. Det vesentlige er ikke hvor intelligent man er, men hvordan. Dersom man godtar dette, vil en naturlig konsekvens være at man tilrettelegger undervisningen slik at den passer også for de som har sin styrke på andre former for intelligens enn de to første i rekka av åtte.
  1. For at flest mulig skal få bruke sine sterke sider ved læring, blir det derfor et poeng å bygge opp et variert læringsmiljø, hvor den enkelte til en viss grad kan velge en egen læringsstil.
    Læringsstil kan defineres som "den beste måten hver av oss konsentrerer oss på, hvordan vi bearbeider, tilegner oss og husker ny og vanskelig informasjon".

    (Båsland, H. (2009) Lærerveiledning. Studieteknikk og læringsstrategier, høyskoleforlaget)

  1. Metakognisjon
    Kunnskapsløftet definerer læringsstrategier som framgangsmåter elever bruker for å organisere egen læring.
    Man skal planlegge, gjennomføre og vurdere sitt arbeid for å nå fastsatte mål.
    Dette innebærer at de som skal lære bør ha målene klart for seg, og hvis mulig bør de bygge på det de kan fra før.
    De bør kunne velge mellom flere framgangsmåter for å nå målene, og de bør være seg bevisst på hvorfor de valgte denne framgangsmåten.

    Den som skal lære må lære seg å organisere sin egen læring, altså lære å lære.
    Han eller hun må også være i stand til å vurdere sin egen læringsprosess for eventuelt å kunne forbedre den.

    Denne prosessen med å tenke gjennom hva man har forstått, hva man ikke forstår og hva man kan gjøre for å forstå bedre, for deretter å forbedre sin egen læringsprosess kalles metakognisjon.

    Metakognisjon er et nøkkelbegrep når man skal forbedre egne læreprosesser.
    Metakognitive studenter lærer bedre enn andre fordi de er seg bevisste hvilke læringsprosesser som passer dem best.
    Når du vet nok om deg selv til at du kan velge den læringsstilen som passer deg best, bruker du metakognisjon.

Net Links
Net Links
Metacognition
TilbakeTilbakeFortsettFortsett
Studiestrategi og studieteknikk
Student? Jeg?
Motivasjon
Uavhengig?
Akademikere
Kunnskap
Strategier
Leseteknikk
Mnemoteknikk
Læringsstiler
Bli stjerne!