TilbakeTilbakeFortsettFortsett
Attribusjonsteori og motivasjon
Ifølge attribusjonsteorien utviklet av psykologene Heider, Kelly, Jones og Ross er det vanlig at folk prøver å finne forklaringer på eller årsaker til - 'attribuere' - suksess eller fiasko.

Attribusjon er en gren av sosialpsykologien som studerer hvordan mennesker spontant plasserer årsaker, skyld og ansvar i dagliglivssammenhenger. Dette har stor betydning for psykologisk fungering, særlig hvis de etableres som typiske attribusjonsmønstre. Eksempelvis kan en student som gjør det dårlig til en eksamen, tilskrive årsaken til dette til noe i situasjonen («oppgavene var så vanskelige dette semesteret») eller noe ved en selv («å, jeg er så dum»).
Hvis studenten legger seg til et attribusjonsmønster der nederlag alltid møtes med attribusjoner til slike stabile, personlige egenskaper, kan dette være uheldig. Mye av attribusjonsforskningen har konsentrert seg om hvordan vi feiltolker årsaker.
Attribusjonteori - Store Norske leksikon

  1. Dette er viktig for motivasjonen. Man vil gjerne tolke omgivelsene på en måte som kan opprettholde et positivt selvbilde.
    Det finnes tre hovedkategorier av attributter for å forklare suksess eller fiasko:

    • Plassering - eksternt eller internt
    • Stabilitet
    • Kontrollerbarhet
  1. Eksempler på interne faktorer kan være at du er enten dum eller smart eller umotivert etc.
    Noen hevder at kvinner har en tendens til å peke på interne forhold i større grad enn det mer tilsynelatende selvsikre menn gjør. Hvis du er en av de som sier til deg selv at dette er du for dum til å lære, begynn heller å overtale deg selv til å tro at du kan forbedre resultatene ved å øke innsatsen og endre på læringsstrategien din. Du kan med all sannsynlighet forbedre din studieteknikk og studere smartere.

    Dersom du er en av de som skylder på andre for at du ikke lærer (ekstern attribusjon), så legg om studiestrategien til å bli mer proaktiv selv.

    Eksterne faktorer er alt og alle du kan skylde på eller gi æren til utenfor deg selv. Det er vel særlig "de dårlige lærerne" som får skylda for mye.
  1. Et utfall kan også oppfattes som stabilt eller ustabilt.
    Hvis du tror utfallet er stabilt, så er det sannsynlig at utfallet blir det samme neste gang også, uansett hva du selv gjør.
    Hvis du anser utfallet som ustabilt tror du derimot at du kan påvirke og endre det ved neste anledning.
  1. Suksess eller fiasko kan enten kontrolleres eller ikke.
    En kontrollerbar faktor kan du endre hvis du ønsker å gjøre det.
    En ukontrollerbar faktor er en som du ikke lett kan endre.

    Hvis du er avhenging av læreren for å lykkes, eller hvis du konkurrerer med jevnaldrende om de få tilgjengelige høye karakterene, forklarer du din situasjon ved å peke på ukontrollerbare faktorer.
    Hvis du mislykkes i dine studier, kan du attribuere ytre, ukontrollerbare faktorer ved å peke på den dårlige skolen og de kunnskapsløse lærerne.
    Denne situasjonen kan du oppfatte som stabil.
    Uansett hvor hardt du prøver, vil disse ukontrollerbare ytre faktorer sørge for at du mislykkes.
    Med andre ord kan du like gjerne gi opp med en gang.
    Dette er en dårlig innstilling du må arbeide systematisk med for å bryte ut av.
    Du må legge opp en studiestrategi som gjør at du forholder deg til stadig flere faktorer som DU kan kontrollere.
    Husk: det er DU som studerer, det er DU som skal lære, det er DU som har ansvaret for deg.
TilbakeTilbakeFortsettFortsett
Studiestrategi og studieteknikk
Student? Jeg?
Motivasjon
Uavhengig?
Akademikere
Kunnskap
Strategier
Leseteknikk
Mnemoteknikk
Læringsstiler
Bli stjerne!