TilbakeTilbakeFortsettFortsett
Typer av mål
Det finnes flere typer av mål. Hvis du bare ønsker å få tatt en eksamen, få papiret og en brukbar karakter så velger du prestasjonsmål. Hvis du foretrekker å øke dine kunnskaper, forbedre dine ferdigheter og heve din kompetanse, da velger du lærings- eller mestringsmål.
  1. Hva slags mål skal man ha?
    Unngå å blande mål og ønske.
    Det nytter ikke å si: 'Jeg skulle ønske jeg kunne spille gitar'.
    Du må si: 'Jeg skal kunne tre grep på gitaren 20. september'

    Man må prøve å legge målet slik at graden av utfordringen justeres med graden av kompetanse.
    Med optimal målsetting, kan man komme inn i 'flytsonen' - en tilstand av 'avspent effektivitet'.
    Tid, sted og rom føles som om det oppheves.
    Barns intense lek er eksempel på denne tilstanden.

    Den optimale målsettingen gir riktig balanse mellom utfordringen og den kompetansen du har.
    Settes målet for høyt, blir arbeidet stresset og angstfylt.
    Settes målet for lavt, blir arbeidet kjedelig og rutinepreget.

    For høye mål kan føre til at du mislykkes, for lave mål fører ikke til læring.
    Begge deler fører til 'lært hjelpeløshet'.
    Studenter med for høye mål og lært hjelpeløshet forventer og aksepterer nederlag fordi de tror at de er dumme.

    I tillegg til å vurdere din kompetanse i forhold til mål, må du bestemme deg for om det viktigste er å lære noe, eller om det er å få tatt en eksamen og bli ferdig med det.

  1. Lært hjelpeløshet
    Studenter med lært hjelpeløshet forventer og aksepterer nederlag fordi de tror de er dumme.
    De vektlegger egen prestasjonsevne i stedet for mengde anstrengelse og arbeid de legger i oppgaven.

    Lært hjelpeløshet bygger på forventningen at egen aktivitet, eller rettere: egen prestasjon, ikke kan føre fram (se attribusjonsteorien!).

    Når du lager din læringsstrategi er det derfor lurt å vektlegge dine mål og hvilke anstrengelser og hvor mye du må sette inn på å nå disse målene.

    Hold prestasjonsmålene dine langt ned på din prioriteringsliste.
    Du må selvfølgelig hygge deg med gode resultater og anerkjennelse, men la nå ikke det overskygge dine lærings- og mestringsmål
    Som hovedregel vektlegger du læring og mestring framfor prestasjoner.
    Du lærer ved å prøve ut, gjøre feil, reflektere og korrigere kursen.

    Har du for mye fokus på dine prestasjoner, vil du uunngåelig attribuere dine resultater til eksterne, stabile og ukontrollerbare faktorer. Dette vil gå utover læringen.


  1. Selv-handicapping
    Selv-handicapping finner sted når du lager hindringer for deg selv som gjør det vanskeligere å nå målene dine.

    Slike hindringer kan være å la være å øve, bruke narkotika eller alkohol, eller minke på innsatsen. Slike hindringer kan verne om et menneskes følelse av ferdighet.

    Når du praktiserer selv-handicapping kan du alltid attribuere det å mislykkes med hindringen, mens du virkelig kan skinne hvis det skulle gå bra. - Du greidde det jo på tross av hindringen.
    .
    Hvis du attribuerer dine suksesser eller fadeser til dine hindringer vil det minske din motivasjon og vilje til å sette inn litt ekstra krefter.

    Mange tenåringer driver med selv-handicapping, spesielt når de vektlegger prestasjon og evne framfor egen innsats. Mange lærere maser derfor på studentene og sier at de må fokusere på målene og anstrenge seg mer.

    Uheldigvis ser det ut til at mange skoler legger større vekt på karakterer enn på læring, eller verre, insisterer på et byråkratisk og stivbent karaktersystem etter Gauss-kurven.
    Karakterer og Gauss-kurven er utmerket til sitt bruk, men de bør ikke tillates å overskygge hovedmålene i utdannelsen.

    Gauss-kurver er statistiske instrument for å vise gjennomsnitt i store grupper.
    Brukes dette instrumentet ukritisk i små grupper vil karakterer måle prestasjoner i forhold til andre studenter og ikke i forhold til læringsmålene.
    I så fall blir det en uheldig variant av halen som vifter med hunden, siden studentene uunngåelig vil attribuere dårlige karakterer til eksterne, stabile og ukontrollerbare faktorer i steden for til egen innsats.
    De vil i en slik situasjon ha en tendens til å gå inn for overflatisk læring og prestasjonsmål, heller enn lærings- og mestringsmål.

    Studenter som er klar over dette, bør bevisst og systematisk fokusere på lærings- og innsats- attribusjoner i sine læringsstrategier, siden selv-handicapping i visse tilfeller kan påføres pga av skolens atmosfære.

    Det er også ganske vanlig i slike situasjoner at studenter minsker på egen innsats fordi de ikke ønsker å framstå som 'brutale' konkurrenter.
    Noen selv-handicapper også seg selv fordi de kan ha en følelse av at større innsats vil bli tatt ille opp av etniske -eller opposisjons-kulturer som kan finnes på skolen.
TilbakeTilbakeFortsettFortsett
Studiestrategi og studieteknikk
Student? Jeg?
Motivasjon
Uavhengig?
Akademikere
Kunnskap
Strategier
Leseteknikk
Mnemoteknikk
Læringsstiler
Bli stjerne!