TilbakeTilbakeFortsettFortsett
Prestasjon og mestring
Du må bestemme deg når du lager din læringsstrategi: Er det viktigste å lære noe, eller se til å ta eksamen og bli ferdig med det? Du må velge mellom prestasjonsmål på den ene siden og lærings- og mestringsmål på den andre

  1. Prestasjonsmål
    Med prestasjonsmål prioriterer man det å få ros/gode karakterer, utkonkurrere andre eller å unngå å fremstå som inkompetent.

    Prestasjonsmål vil føre til at man vektlegger evne istedet for innsats. Dette igjen fører gjerne til lært hjelpeløshet.

    Prestasjonsmål kalles også 'Kunstig motivering' fordi man arbeider for å få ros, karakterer, lønn/straff.
    Prestasjonsmål kan virke demotiverende fordi mye avhenger av hva andre personer gjør eller ikke gjør.

    Når du velger å prioritere prestasjonsmål vil du gjerne unngå utfordringer med mindre du er sikker på suksess.
    Hvis du mislykkes vil du gjerne skylde på selv-handicapping og lært hjelpeløshet.

    Studenter som velger prestasjonsmål vil prioritere overflatelæring:
    De vil pugge fakta og detaljer.
    De vil prøve å reprodusere det de leser og hører uten å legge vekt på forståelse.
    De vil vektlegge å finne det 'riktige svaret' som de tror at læreren vil like.
  1. Læringsmål
    Med mestrings- og læringsmål legger man vekt på å utvikle egen kompetanse

    Mestringsmål kalles også 'Ekte motivering' - når lysten til å arbeide bunner i selve arbeidet. Mestringsmål assosieres med bruk av læringsstrategier, positive attribusjonsmønstre, selvregulering og forventning om mestring.

    Når du vektlegger læringsmål vil du like utfordringer fordi du tror at utfordringer vil øke din kompetanse.
    Du har en tendens til å svare på det å mislykkes en gang med økt innsats.

    Du attribuerer suksess til interne og kontrollerbare faktorer - med andre ord: du foretrekker å bestemme over ditt eget liv.

    Mestrings- og læringsmål bruker dybdestrategier for læring, mens prestasjonsmål bruker overflatestrategier.

    To strategier framheves ofte i beskrivelser av studenters tilnærming til læring; nemlig dybdestrategier og overflatestrategier.

    I dybdestrategier retter de lærende sin oppmerksomhet aktivt mot å forstå sammenhenger.
    De leser vidt og bredt og tenker uavhengig og kritisk.
    De bruker elaborerende teknikker som parafrasering og oppsummering av områder som skal læres.

    Analogier skapes og utviklende noteringsteknikker tas i bruk.
    Studentene som bruker dybdestrategier søker primært etter mening og anvender teknikker egnet for å organisere læringsstoffet. Hovedpunkter i teksten velges ut, og stoffet kan struktureres på ulike måter alt etter hvordan studenten oppfatter meningen.

    Tekstens innhold og hvordan dette henger sammen med andre deler av undervisningen eller med tidligere ervervet kunnskap, vektlegges.

    Studentene som tar i bruk slike strategier prøver å forstå teksten ved å relatere dens deler til en helhet og ved å integrere nytt stoff med viten, interesser og tidligere erfaringer (Entwistle 1988).

    De lærende som bruker overflatestrategier vil på sin side være detalj- eller faktaorienterte.
    Repetisjonsteknikker tas i bruk for å huske lærestoffets innhold (Schiefele & Rheinberg 1997).
    De forsøker passivt å reprodusere mest mulig av det de har lest.
    Kunnskap søkes ut fra en forventning om at autoritativ informasjon og "riktige svar" finnes hos lærere og i lærebøker.
    De konsentrerer seg om tekstens bestanddeler heller en dens helhet i relasjon til delene

    Bjørnebekk, G. (2002) Universitetsstudenters motivasjon, læringsmiljø og strategivalg, Pedagogisk profil http://studorg.uv.uio.no/pedagogiskprofil/04_04_02.htm
TilbakeTilbakeFortsettFortsett
Studiestrategi og studieteknikk
Student? Jeg?
Motivasjon
Uavhengig?
Akademikere
Kunnskap
Strategier
Leseteknikk
Mnemoteknikk
Læringsstiler
Bli stjerne!